Stemorsblomst

Idag har jeg plantet 30 stemorsblomster rundt omkring i hagen. Det er rimelig hageglede, 3 kr per plante!

Her har jeg plantet 11. stk i bedet rundt syrintreet.

Og 5 stk på kanten av pionbedet.

Da blir det en slags stemorsportal inn i hagen.

Det er noen år siden jeg har hatt stemorsblomster. Den gang var det i noen balkongkasser, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger de ble stående knusktørre iløpet av den veldig varme tørre sommeren. Jeg er ikke spesielt konsekvent med vanningen. Men hver gang de lå der, og jeg tenkte at nå var det over for dem, reiste de seg på ny etter vanning. Skikkelige tøffinger altså. I tillegg skal de tåle noen minusgrader, noe som gjør at de egner seg godt til tidlig utplanting på våren. Vi har enda minusgrader på natten her i Ås, ikke en spesielt mild april vi har hatt i år.

Nå kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg ikke kan ha krukker og kasser uten selvvanning. Men stemorsblomstene har blitt plassert direkte i jorda. Kanskje er jeg heldig og de blir i hagen, gjennom at de selvsår seg.

Den andre siden av pionbedet fikk også plantet 3 stk.

Og på hver side av trappetrinnet til terrassen satte jeg 3 stk.

5 stk fikk plass foran klematisene ved inngangspartiet.

Sommerblomster som kan direktesås og ville toåringer

Idag har jeg sådd frø utendørs. Ja det var jo litt tidlig det tenker du. Det er en fare for at frøene kan råtne i jorda om de blir liggende i kald, våt jord lenge. Men jeg har tatt sjansen likevel, med halve frøposen, i håp om at vi får en varm vår.

Nå er det sånn at jeg jo har drivhus. Der har jeg plantet tomater, chili, paprika og agurk iår. Dette ville jo vært en naturlig plass for en litt overivrig hageentusiast. Men jeg synes det er styrete å skulle prikle og vanne, og ompotte og herde småplantene, som jo bare lever en sesong likevel. Og alt man har fått gjort er deilig.

Årets ettåringer er:

Ipomoea: Denne anbefales egentlig å starte inne. Men jeg har lest på forum at enkelte har fått til denne som direktesådd. Derfor blir dette et prøveprosjekt. Jeg har plassert den i selvvanningskasser inne på vår sydvestvendte terrasse. Der får den det lunt og solrikt.

Her er den sådd i fuktig jord, med gladplast over for å holde på fuktigheten. Jeg har ordnet et klatrestativ laget av greiner fra bjørka vi beskjærte i vår. Mer om det siden. Jeg bløtla frøene i et døgn før jeg sådde. Det sto en anbefaling på pakken om å bruke sandpapir på frøene, men etter et døgn i vann var alle frøene sprukket opp.

Fasit(jan18): Det var en lang og kald vår i 2017. Ipomoeaen kom til slutt, langt ut i september. Den vokste seg høy og spinkel, satte noen blomster(med feil farge). Altså ville jeg nok forkultivert inne om jeg skulle velge på ny. Nå skal jeg ikke ha denne iår, da jeg vil prøve noen nye sorter.

Blomsterert: Sorten jeg har sådd, sammen med ipomoea, i kassene er 'Molly Rilestone'. Hvit med rosa kanter. Disse ble også bløtlagt i et døgn før såing. Jeg hadde blomstererter ifjor også, direktesådd i et bed. Og det var stor suksess. Frø av disse er også sådd idag, litt rundt omkring, for jeg hadde mange frø, men ingen egentlig plan.

Fasit(jan18): Mollyene var det heller dårlig med, det samme med de egeninnsamlede frøene. Noen planter ble det, men med dårlig og sen blomstring(august). Da direktesådd fungerte godt i 2016 tror jeg fortsatt at det skal gå godt. Men siden jeg syntes det var så trist å vente hele sommeren på blomster så går jeg for forkultivering av ihvertfall noen planter iår.

Blomkarse: 'Milkmaid'. Disse frøene sanket jeg selv. Denne tror jeg ikke kan selvså seg, for alle frøene som ble liggende igjen på bakken gjennom vinteren er nå råtnet. Jeg tørket en god del frø ifjor. Denne planten er virkelig enkel å ha med å gjøre, og velvet seg utover på en nydelig cottage garden-aktig måte ifjor. Så den har fått komme i jord mange steder hos meg idag.

To selvvanningsampler har fått 3 blomkarsefrø hver. Disse skal henge på terrassen. En selvvanningskasse ved inngangspartiet har blitt plantet med frø. Jeg har også forsøkt meg på å stikke frø inn i en skråning hvor det idag vokser engblanding(les: gress som brer seg ut i den grusede oppkjørselen). Samt diverse andre steder jeg fant det for godt. Milkmaid er kremgul, med vakkert bladverk og masser av blomster. Frøene ble bløtlagt et døgn før sådd.

Fasit(jan18): Enda en som var kjempesuksess direktesådd i 2016. Den kom, men sent og med dårlig blomstring. Samme konklusjon som med blomstererten. I år skal jeg prøve en rosa sort i tillegg til egensankede frø.

Poppelrose: Denne er helt ny for meg. Men den anbefales direktesådd på pakken, og da får den absolutt en sjanse hos meg. De har fått en egen plass på siden av pionbedet.

Fasit(jan18): Dette var den største suksessen i 2017. Selv om den ikke kom før i august, gav den mange planter og rik blomstring. En nydelig blomst har den også.

I dette nyanlagte bedet. Som foreløpig kun rommer en lilla syrin-pinne som jeg forsøker å lage til et enstammet tre. Har jeg også sådd sommerblomstfrø idag.

Sommerasters: Helt ny plante for meg. Men anbefales direktesådd, så da må den få en sjanse.

Fasit(jan18): Så ikke snurten av disse! Den ble sådd i halvskygge som nok kan være noe av forklaringen. Så den skal få en ny sjanse i full sol iår.

Kornvalmue: Hvite. Disse skal direktesås, da de ikke liker å bli flyttet. Skal selvså seg lett i bedet.

Fasit(jan18): Så ikke snurten av disse heller, også halvskygge. Prøver igjen iår på mer solrik plass.

Ringblomst: 'Pink Surprise' bildet på pakken viste en gul blomst, så jeg har ingen håp om at den er rosa. Men jeg håper den er mer kremgul enn knallgul. Morsomme frø, som likner små tørkede ormer.

Fasit(jan18):Nope ingenting til disse, i halvskygge. Og de skulle være så enkle å få til. Mistenker dog at jeg luket vekk noen, men det var i slutten av august, og det var uansett ikke en eneste blomst. Får ny sjanse i sol iår.

Pyntekorg: Dette er en frøpose jeg fikk med hagetiend forrige sommer. Denne anbefales direktesådd for danskene, men forkultivert på norsk. Jeg forsøker meg på direktesådd, så da blir det et eksperiment.

Fasit(jan18): Dette vil jeg kalle suksess. Til tross for at de sto i halvskygge fikk jeg flere store kraftige planter sent i august med flott blomstring. I år skal de få prøve seg i full sol med de andre, da jeg har bestemt meg for å la grønnsaksbedet bli direktesådd sommerblomstbed iår.

Så var det de ville to-åringene. Altså blomster som danner bladrosett første året, og blomstrer og setter frø andre året. Men som gjerne blir i hagen fordi de selvsår seg.

Jeg tenker at trikset må jo være å så halve posen iår, og halve posen neste år. Så får man forhåpentlig blomstring hvert år.

Forglemmegei: Dette var min barndoms favorittblomst. Jeg elsket den himmelblå fargen. Vi har forglemmegei andre steder i hagen fra før, som var her før vi flyttet inn. Men denne skal være en lav sort, som passer godt fremme i bedet. Den tåler dessuten litt skygge.

Fasit(jan18): så ingenting til dem. I år forkultiverer jeg noen så får jeg kanskje fart på dem.

Mariaklokke: Denne er ny for meg, men skal være enkel. Og noen klokker kan jo være direkte invaderende. Så blir spennende å se.

Fasit(jan18): Ingen ting av disse heller. Forkultiverer i år.

Stokkroser: 'Aubade' er en lavere sort, på ca 120 cm. Disse har fått en dedikert plass på hver sin side av pionbedet. Men siden bedet ble bygget ferdig først i år, står fjorårets planter kun på den ene siden. Jeg fikk kun 14 planter ut av 30 frø. Og håper på blomstring fra disse iår. Idag har jeg sådd samme sort med en ny frøpose, med samme metode som ifjor. I kompostjord fra avfallsmottaket, i en selvvanningskasse med gladplast over. Det sies at stokkroser av og til kan bli som stauder om man klipper de ned etter blomstring. Men jeg kommer også til å satse på å samle frø, samt la de selvså seg på vokseplassen. Og forhåpentlig få de til å bli i hagen av seg selv.

Fasit(jan18): Stokkrosene som ble sådd i 2016 kom med noen få blomster i august/september. Når jeg nesten hadde gitt dem opp. Usikker på om det da blir noe mer blomster på dem i 2018, men de får stå så får jeg se. Vurderer å flytte dem, da det kan virke som de står for tørt. De har rust. Plantene som le sådd i 2017 står fortsatt i blomsterkassa si, så om de overlever planter jeg de ut til våren. Det var bare et par planter som kom ut av en hel pose frø.

Nå blir jobben fremover å sørge for at frøene og spirene ikke tørker ut, at kattene ikke bruker bedet som kattedo, og at sneglene holdes i sjakk.
Foruten å så blomster idag, har jeg sådd plukksalat og gressløk i bedet, samt montert opp regnvannstønna, som dessverre var tørket ut og må trutnes på  nytt.

Jeg tror ikke det er lenge før tulipantene slår ut i blomst.

Å komme hjem til hagen etter en ferie

Vi var en uke på påskeferie i år. Og når vi kom hjem kriblet det i hele kroppen etter å se hvordan det sto til i hagen. Her hadde det skjedd masse.

Påskeliljene hadde slått ut i full blomst. Disse har vært i hagen fra før vi overtok. Jeg satte masse løk av ulike narcisser i høst, men foreløpig har jeg bare sett bladverk av disse. Så det kan se ut til at løk som har fått stå på samme plass noen år kommer i blomst tidligere.

Tulipanene sto med knopper. Når jeg nå skriver ser de faktisk ut til å slå ut i blomst snart.

Et par blåstjerner, tror jeg de heter, har sneket seg over fra naboen til oss. De er veldig velkomne!

Alle seks pioner har kommet med røde fine skudd opp av bakken nå. Jeg kjøpte mine hos pionmannen høsten 2015. Ifjor kom det knopper på alle seks, men kun en blomstret med en blomst. Resten av knoppene skrumpet bare inn igjen. Det er visst vanlig at den ikke klarer å sette blomster før den er godt etablert på ny plass. Jeg er veldig spent på hvordan det går med disse iår. Jeg burde jo skamme meg for å vise et bilde hvor hele knollen ligger bar. Men har fått fylt på med jord idag. Knollen skal dog ikke ligge dypt under jorda. Men helt i dagen blir nok i drygeste laget..

Av klematisene er det bare alpina plena som har kommet med skudd enda. Jeg plantet 3 stykk rett ved siden av hverandre våren 2016. Den andre er nelly moser og multi blue. Nelly har på skrivende tidspunkt kommet med et lite skudd.
  Jeg klippet alle tre helt ned til bakken, 4 cm, i begynnelsen av august, ifjor etter blomstring. Dette fordi de begynte å visne, og så veldig rotete ut. Jeg ville at de skulle få klatre på gjerdet de står mot helt fra begynnelsen, istedet for at jeg skulle forsøke å vikle de eksisterende greinene rundt klatregjerdet.
  Alpinaen begynte å vokse igjen med det samme, som man kan se av de brune greinene på bildet. Men på de to andre skjedde ingenting. Derfor er spenningen stor på om de kommer igjen iår.

Alle de tre liljeløkene mine er kommet opp igjen. Disse heter Mont Blanc, og ble kjøpt på plantasjen og lagt i jorden våren 2016. Det sto på pakken at de var ettårige, og man kan jo tolke det som at de ikke er herdige her hos oss. Men jeg har jo hørt at de fleste liljer er godt herdige, og dessuten at de blir mye finere når de får stå noen år. Ifjor var det bare èn av dem som blomstret. Jorden de står i er sandjord med god drenering, og de er plantet dypt, 30 cm ca er anbefalt.

Jeg har beskjært hekken vår mot naboen. Det er en søtmispelhekk. Denne trenger en kraftig foryngelsesbeskjæring, da den er veldig glissen fra bunnen. Dette er noe jeg tenker å gjøre over de neste årene. Jeg ble derfor sittende med en hel masse avkapp, som jeg tenkte å være litt kreativ med. Her har jeg laget plantestøtter for pionene. Jeg satte de med toppen ned i jorden for å være sikker på at den ikke skulle slå rot der, men jeg vet ikke om det er reell bekymring..?

Greinene er vakkert mosegrodde.

Her har jeg laget en skjerming for rotet i drivhushyllene.

Tidlige og sene krokus, og en snøklokke kom likevel

Ifjor høst plantet jeg to ulike typer krokus i helt nye bed. Det tok lang tid synes jeg, men i mars kom Blue Pearl, som nå ser ut til nesten å være ferdig. Det er mange igjen enda da. Først idag, en måned senere enn Blue Pearl, har jeg fått de første blomstene på Sieberi Spring Beuty.

Jeg synes de begge er veldig søte. Men ser nå at til høsten vil jeg plante de tradisjonelle blålilla krokusene med knall oransje pollenholder. Jeg synes de gjør litt mer av seg nå når alt fortsatt er dødt etter vinteren, Og kanskje disse kommer noe tidligere? At det kom sent hos meg kan selvfølgelig også være fordi de er nyetablert. Eller jeg kan ha plantet dem for grunt eller dypt. Ikke godt å si.

Jeg ble veldig glad over å se at jeg har fått opp et par av snøklokkene. De kom enda senere enn krokusen.

De er virkelig veldig små, Og 2 og 10 løk som blomstrer er jo ikke imponerende. Men jeg håper de blir værende og sprer seg med tiden.

Utenom krokus og snøklokke, er narcisser og tulipaner på full fart opp. Samt løk av blodtopp og allium. Jeg er også spent på om liljene kommer igjen. Så det er mye å glede seg til fremover.

Her kan du se hva som ble plantet av løk i høst:
http://detoransjerommet.blogspot.no/2017/01/hstens-lkbestilling-titter-frem.html