fredag 1. februar 2019

Spiretider på ulike frø

En liten logg over spiretidene iår. Litt fordi jeg ikke finner igjen fra fjoråret hvor lang tid ting tok.
Her står spirekassa mi under benken på badet. Litt vått akkurat nå, så har tatt av lokket for å la det tørke opp litt.


Jeg har sådd de sortene jeg skal starte ekstra tidlig iår. Det er chili, paprika og busk/ampel-tomater. Prøver å planlegge slik at jeg skal ha plass til dem når de blir store utover våren også. Planen var jo en av hver sort. Men har lagt flere frø i hver potte for å være sikker på spiring, og det er fryktelig vanskelig å kverke den jeg ikke skal ha..

Chili

Vampire: Sådd 14. januar spiret 23. januar, 9 dager, men gjorde tabbe med å senke temperaturen mes vi var bortreist.
Hadde denne ifjor, sorte chili som modner til rødt, masse frukt. Flott mørkt bladverk.

Sweet Banana: Sådd 20. Januar spiret 29. Januar, 9 dager
Ny for meg iår, gir gule frukter med mild smak. Håper disse blir litt hot'n sweet.

Paprika

Marco Rosso: Sådd 14. jaunar spiret 24. januar, 10 dager
Prøvd to ganger før uten å lykkes, forsøker igjen.

Tomat

Maskota: Sådd 14. Januar og 20. januar, alle spiret samtidig 28. januar. La i to nye frø da jeg ikke kunne finne de to første og trodde de hadde råtnet, men så dukket de opp likevel.

Glacier: Sådd 14. januar, la i to frø til 20. januar, sådd ytterligere to i ny potte 29. januar disse ble lagt i vann over natten først.

Jochalos: Sådd 30. januar i vann over natten først. Spiret 5. februar, 6 dager.

Inne i kroken i klesskapet gjemmer det seg et planterom:


Her blir spirene satt når de dukker opp av jorden. Foreløpig Maskota(fire i potta), Vampire, Marco Rosso og Sweet banana to av hver i potta.


Så sitter jeg og tråler nettbutikkene for når jeg kan bestille barrotsstauder mens jeg venter.

onsdag 23. januar 2019

Nerver i spiretiden

Jeg husker ikke om det var slik ifjor, men jeg har en fornemmelse av at jeg ihvertfall har hatt følelsen før. Den urolige følelsen av at jeg har gjort noe galt eller at det er noe galt med frøene mine. Jeg begynner å google spiretider på chili og tomat. Og hvordan er nå igjen, hvor dypt i jorda skal frøene? Og jeg har jo fortsatt god tid, eller vent. Om disse frøene ikke spirer blir jeg jo hengende to uker etter, minst. Skal jeg så noen frø til nå, bare for sikkerhets skyld?

En smule nevrotisk er jo dette, jeg må jo bare le. Imens titter jeg på smarte videoer på youtube som viser østeuropeisk planterull. Og ja, det er veldig fristende å ha full oversikt over spiringen. Men jeg skulle jo plante i jord, helt vanlig jord, iår.

Jeg har gjort en megatabbe. 14. januar fikk jeg frøene i jorden. Chili og paprika, samt to tomattyper av sorten glacier og maskota. Det ene er at jeg overså at chili og paprika er såkalt lysgroende, dvs de skal såes på overflaten av jorda. Tomatene havnet nok også litt dypt. Så hadde jeg altfor mye vann i pottene, klissvåte ble de. Satte dem i et minidrivhus på varmekablene på badet, alt vel så langt.
Det var bare det at to dager senere reiste vi vekk, hele helgen gledet jeg meg til å se om det hadde kommet opp noen spirer når jeg kom hjem. Rett før vi vendte nesen hjemover, og jeg hadde begynt å grue meg til å komme sent hjem til et iskaldt hus.. Iskaldt ja, vi skrur jo gjerne ned varmen når vi skal være borte en stund, spare litt på strømmen er jo lurt og miljøvennlig. Men klissvåte potter i 10 grader funker dårlig.

Jeg kom hjem, begynte å grave frem frøene, jeg fant chili og paprika. Tomatfrøene hadde nok råtnet vekk. Så da la jeg frøene på toppen av fuktig jord, nye frø der de gamle var borte. Jeg har to begynnende spirer på chili og paprika som ble gravd opp. Sådato for de nye frøene er 20. januar, så litt tidlig å bli urolig enda.

Chili vampire, et frø har begynt å spire, sådd 14. januar, litt mugg på frøkapselen.
Chili sweet banana, sådd 20. januar
Paprika marco rosso, et frø har begynt å spire, sådd 14. januar, litt mugg på frøkapselen.
Tomat glacier, sådd 20. januar
Tomat Maskota, sådd 20. januar

Så er jo spørsmålet, begynner frøene å bli dårlig, vampire og marco rosso har jeg hatt noen år. Mener å huske at jeg slet med å få spiring på Glacier og/eller Maskota ifjor, er kanskje frøene dårlige? Burde kanskje så en annen tomatsort i tilfelle. Men disse er de tidligste busk/ampel-tomatene jeg har, får ikke plass til noen ranke innendørs med så tidlig sådd. Spørs jo da om jeg klarer å få noen tomater i juni/juli iår heller da.

Ja, tror det er ca sånn jeg har det i spiretider hvert år. Så får nevrotismen bare blomstre noen uker til.

fredag 11. januar 2019

Fasiten for hageåret 2018

Da er den den tiden på året igjen at det begynner å klø i hagefingrene. Jeg har ikke sådd noe enda, men har lest gjennom fjorårets poster mens jeg sitter å planlegger hageåret 2019. Jeg ser at siste bloggpost er fra juni 2018, så det er tydelig hvilken tid på året jeg er mest hageinteressert! Så var det også rimelig hektisk med nyfødt i hus som kom i midten av mai. Heldigvis knipset jeg masse bilder av blomstene etterhvert som de blomstret. Så da er det mulig å ta en liten tur gjennom hva som var vellykket og mindre vellykket i 2018.
Å direkteså agurkene var en kjempesuksess. Frøene ble satt i jorden i drivhuset 2. juni. På husken mener jeg vi hadde modne agurker i slutten av juli. Og vi hadde masse agurker, flere enn vi kunne spise, langt ut i oktober. I år blir jeg derfor å gjøre det samme, men prøve å få frøene i jorda i begynnelsen-midten av mai avhengig av nattemperaturene.
Her er første tomatkart. Tomatene kom sent, mye fordi tidligsådden min kollapset fullstendig. Mener vi hadde første modne tomat i slutten av august. Jeg kjøpte en plante med ferdige kart i mai siden det var så trist å måtte vente så lenge. Bedre lykke iår. Men, mine to eneste overlevende planter, en snow white(gul cherry ranke) og goose creek(rosa biff ranke) gav til gjengjeld helt fantastiske tomater, rett og slett helt gourmet. Jeg nøt den lille avlingen vi fikk til fulle. 
Her er chilien. Jeg hadde kun en overlevende plante, og to paprika. De ble sådd i jula og var virkelig flotte før de alle ble rammet av meldugg og blomster og blader falt av. Jeg gav de en sjanse, plukket av alle stygge blader og plantet de ut i drivhuset. Det var virkelig bare en stubbe uten blad, men til min lykke kom de seg(den ene paprikaen døde). Jeg fikk masse chili, ganske tidlig mener jeg, juli muligens. Paprikaen kom med kart. Men på et tidspunkt i slutten av august tror jeg, fikk jeg noen larver som jeg, sløvt nok, ikke plukket bort. Iløpet av et par dager hadde larvene vokst seg monsterstore og spist opp alt av blad på paprika og chili. De spiste etterhvert opp paprikakartene og en del av tomatene fra plantene jeg fikk av mamma. Den posen med frø hun hadde fått var nok uansett feilmerket, tomatene var slett ikke som på bilde og smakte aldeles forferdelig. Så ille at vi faktisk endte med å kaste dem. Heldigvis gikk larvene kun på den siden av drivhuset hvor de vonde tomatene sto.
Begge coronationpionene mine blomstret for første gang iår, det samme gjorde Mary McRae. Alexandra Duff ga en enslig blomst, den har nok stått litt for høyt i jorda i vinter og hatt det litt tøft. Begge Susie Q blomstret bedre enn noensinne, og de blir bare flottere år for år. Alle pionene ble plantet høsten 2015.
Denne Irisen kjøpte jeg som barrot våren 2018 og kom allerede sommeren med et par vakre blomster. De sto ikke så lenge riktignok.
Jeg plantet seks løk av martagonliljer høsten 2017. Alle stakk hodet opp iløpet av våren/sommeren. Men kun en kom med blomster, de andre visnet ned igjen ganske raskt. Jeg hadde gledet meg sånn til disse liljene, men synes egentlig blomstene på denne var var litt skuffende. De hvite er kanskje finere, om de da kommer opp igjen. Vi får se. 
Jeg plantet seks høstfloks fra barrot i sommer, beskjeden blomstring og duft første året, men blir spennede å se hvordan de er iår.
Hestemynte, også fra barrot våren 2018, blomstret flott allerede første året.
Jeg var i Lier, hos Blomster-Svein og handlet Heuchera på sensommeren. Morsomt å møte en med så stor kunnskap og utvalg i en blomstersort. Plantet to slike tuer på hver side av hostaen min i skyggehjørnet og de grodde seg virkelig flott til. Tidligere på sommeren undervurderte jeg størrelsen på hostaen, som har stått der i mange år. Jeg plantet en liten hasselurt i forkant, den ble jo totalt overskygget og døde hen før jeg rakk å redde den ut.


Det var bare stusselige to av irisløkene jeg la om høsten som blomstret ifjor. Men dermot kom det opp masse rosa og hvit moskuskattost fra frø jeg direktesådde våren 2017.


Denne geraniumen kommer med en og annen blomst gjennom sommeren, vakre er de, selv om den ikke akkurat er overstrødd. Mener jeg plantet denne i 2015.


Direktesådd cosmos i blomsterbedet, med den flotte sommeren vi hadde kom den tidlig i blomst, selv om sommerblomstbedet jeg sådde i 'grønnsakshagen' ikke virkelig pranget før ut i august.


Ringblomsten 'pink surprise' var ingen høydare. Jeg visste at den ikke var rosa, men fargen var bare veldig blass/brun. Neste gang jeg kjøper ringblomster kjøper jeg heller med skikkelige knallfarger. Det er egentlig litt gjennomgående for sesongen 2018, jeg har innsett at jeg ikke er så glad i alt for duse toner i hagen, blomstene jeg liker best har klare rene farger. I bakgrunnen er en klippenellik jeg har sådd selv fra frø i 2015, den er blitt stor og flott. Jeg fikk delt og flyttet en del fjærnellik, klippenellik og hageputer over i steinbedet ifjor. Målet er jo med tid å stunder å få et helt tett teppe av ulike steinbedsblomster der.

I høst la jeg masse nye blomsterløk av botaniske tulipaner, krokus, klosterklokker og snøklokker. Blant annet i steinbedet, blomsterenga og under eple- og plommetrærne.

Sesongen 2018 var jo slett ikke verst når jeg ser tilbake på det. Hagen som ikke hadde en eneste blomst når vi flyttet inn begynner å få velfylte bed, selv om det ennå er noen år til de er helt tettgrodd. Det viktigste er at jeg koser meg med prosessen. Årets hageplan er allerede godt igang, om enn kun i hodet foreløpig.