Hagens primadonnaer: roser, pioner, klematis og liljer

Når jeg først fikk hage var jeg egentlig veldig opptatt av at jeg skulle gå for de enkleste plantene, de som gir mest valuta for minst bryderi. Men så har man jo de plassene i hagen med optimale forhold for slike vakre primadonnaer, full sol. Også er de jo så vakre.

Nå viser det seg at verken pionene eller liljene foreløpig har gitt meg hodebry. Pionene var de første plantene jeg kjøpte, og jeg bestilte 6 stykk av Pionmannen og plantet høsten 2015. Kriteriene var at de skulle være lys rosa, ha duft, og ha mest mulig ulik blomstringstid. Sommeren 2016 fikk jeg flere knopper, men kun èn blomst. Resten av knoppene bare tørket inn. Det var Lady Alexandra Duff som leverte blomsten. I år har jeg knopper på 3 av plantene. Jeg har to stykk Susie Q og begge har satt 4-5 knopper hver. Lady Alexandra Duff har en knopp. Mens de tre øvrige kun har godt med bladverk.

Under ser du den opprinnelige planen for pionbedet, og blomstringstidsskjema:

Bed 5	Juni	Juni	Juli	Juli	August	September
Blomst	26.	28.	5.	6.
Susie Q
Coronation
Lady Alexander Duff
Mary Mac Rae
Brudeslør
Stokkroser

Det har kommet inn noen aspargesplanter innimellom pioner og brudeslør siden da. Alle disse er kalkelskere og solelskere og jeg har derfor blandet inn godt med skjellsand i dette bedet.

Slik ser det ut nå.

Lady Alexandra Duff

Susie Q

Susie Q

Liljene var en pose med tre løk jeg kjøpte på plantasjen våren 2017. De er hvite og heter 'Mont Blanc' men jeg har ikke klart å finne ut noe mer om dem. På pakken sto det at de var ettårige, og det syntes jeg var rart, da jeg har lest at liljer er veldig herdige og blir vakrere jo lenger de får stå på samme sted. Men at det er viktig at de står veldrenert. I fjor kom kun en av løkene med blomst, to stykk. Og i år har de spredd seg med flere grener og tre av grenene har flere knopper i toppen.

Liljene trenger egentlig ikke oppbinding, de har kraftige stilker. Men fordi de lener seg mot lyset, og jeg gjerne vil kunne gå forbi har jeg 'fortøyd' dem mot husveggen.

Klematisene mine har faktisk gitt meg litt hodebry. Jeg kjøpte tre planter våren 2016. En 'MultiBlue' 'Nelly Moser' og 'Alpina plena'. De to første blomstret fint allerede ifjor sommer. Men så fikk de det jeg mistenker er visnesyke. Jeg ville også at de skulle vokse seg litt penere rundt klatrestativet sitt. Så i begynnelsen av august klippet jeg de helt ned, 5 cm over bakken. Alpinaen begynte å vokse igjen med det samme. De to andre så jeg ikke mer til det året. I år har Nelly kommet med et par nye grener, og en blomsterknopp. Men det ser altså ut til at hun har visnesyke.

Slappe blader på 'Nelly Moser', heldigvis gjelder det ikke hele planten foreløpig. Hun har også en fin stor blomsterknopp.

Slik ser klematisgjerdet mitt ut nå.

'MultiBlue' virker helt død. Men det kan jo godt hende den tar en pause og kommer igjen neste år.

Jeg har èn rose. Den ble kjøpt våren 2016 og er en klatrerose 'New Dawn'. Den blomstret nydelig i hele fjor, selv om den da fortsatt var veldig liten. I år derimot har det vært mye trøbbel. Med både rust og lus. Jeg hadde noe lus på den ifjor også, men de var grønne og enkle å bare fjerne med fingrene og klemme ihjel. I år er planten mye større, og jeg har hatt en type hvite lus som både beveger seg raskt og kan fly. Bladene er blitt helt blasse. I tillegg har en del av bladene blitt angrepet med rust. Jeg satte meg ned her en dag og plukket vekk alle stygge blader og kastet i restsøpla. Så nå er rosen nesten naken. Men den har mange knopper da.

Dette tror jeg er resultatet av lus, de har i hovedsak oppholdt seg på undersiden av bladene.

Blader angrepet av rust.

Jeg bruker ikke gift i hagen, og mange mener nok at det da er vanskelig å ha roser. Men neste år skal jeg nok være litt tidligere ute med å plukke bort infiserte blader. Mulig det er lettere å redusere problemet da.

Kapillærvanning i drivhuset

Jeg er en lat hager. Jeg må innrømme det. Å vanne i drivhuset hver dag er rett og slett ikke gjennomførbart. Derfor har jeg gjennom våren vært igjennom en god del eksperimentering for å få et fungerende kapillærvanningssystem i drivhuset. Og nå tror jeg endelig jeg har et system som virker.

Ideen kommer fra den svenske serien Hygge i Hagen. Jeg kjøpte inn murerbaljer, drensrør og nylonstrømper. Rørene ble skåret i rett lengde med kniv. Det var plass til 3 rør i hver balje når man presset dem ned. Nylonstrømpene ble tredd over drensrørene.

Jeg fylte på med sand for å holde rørene på plass. Jeg boret et lite hull(ca 3 mm) i balja ca 11 cm opp fra bunnen på balja. Slik blir det et vannmagasin på ca 20 liter vann i bunnen. Og overflødig vann kan renne ut.

Hele balja ble fylt med sand. Og så plantet jeg pottene direkte i sanda. Her er chilli og paprika.

Agurker.

Tomater, Den ene er kjøpt inn(den store) den lille er plantet fra frø av kjøpetomat.

Pluggplanter av sommerblomster og gress(for gressreparasjon). Disse har fått plass i en grunnere murerbalje.

Jeg vanner forsatt over med kanne ca en gang per uke. Men det virker som om plantene trives.

Metoden som ble brukt sesongen 2018

I 2018 gikk jeg over til å dyrke direkte i jordsekk. Jeg snittet små hull under hele jordsekken. I balja hadde jeg de samme drensrørene med nylonstrømper på, over dem la jeg kapilærduk(filt) også la jeg jordsekken med hullene ned oppå der. På toppen av jordsekken snittet jeg kryss og plantet direkte oppi jorda. Dette fungerte kjempebra. Jeg var nøye med å vanne også oppi plantehullene til jeg var sikker på at rotsystemet til planta hadde vokst seg ned i filtduken og vannreservoaret. Vannet da med gartnerblanding ved alle vanninger.

Jeg brukte faktisk ren oslokompost fin til både tomat, agurk og chili, dette fungerte utmerket. Jorda bruker jeg som jordforbedring i hagen når sesongen er slutt. Enkelt å rydde opp i drivhuset når sesongen er over er det også.

Prosjekter som ikke fungerte:

Forsøk 1

Besto av filtmatter med potter stående på og veke ned i en balje med vann.

Dette fungerte ikke. Og etter hva jeg kan forstå så vil ikke kapillærkraften være stor nok i filtmatten til å trekke vannet mer enn ca 6-8 cm over vannoverflaten.

Forsøk 2

Strimler av filt med trædd gjennom hullene i bunnen av pottene, og det ble satt vannmagasin rett under. Pottene sto på plankebiter.

Dette fungerte i og for seg en stund, og jeg vannet ikke på flere uker. Men som man ser på bildet ble vannet etterhvert riktig utrivelig. Det var jo også flytende gjødsel i dette vannet. Det dannet seg en grønn hinne på toppen, og det førte antakelig også til at filtbitene ikke kunne trekke opp vann, for disse ble etterhvert tørre. Røttene kom heller aldri voksende ut av potta, slik som de gjør i selvvanningsamplene.

Forsøk 3

Jeg tenkte at røttene ikke tålte å bli utsatt for lys og tørke. Samt at lyset oppmuntret algeveksten i vannet. Derfor la jeg et vanntett klede over vannmagasinet. Laget hull for pottene.

Dette var ganske upraktisk, dessuten var algevekten nesten den samme. Filtbitene røk etterhvert også ganske lett.

Vårblomstring

Nå er løkblomstringen nesten over hos meg. Her er noen bilder fra høydepunktene.

Her er de rosa darwintulipanene, 'Mystic van Eyck'. Disse skal være gode på gjenblomstring, nå står bare bladene og stilkene igjen. Jeg har brukket av frøhodene og gjødslet for å bedre sjansene for at de kommer tilbake neste år. 30 løk ble satt her i høst.

De kremgule darwintulipanene, 'Ivory floradale', var mer lysegule enn kremhvite, men pene likevel.

Tulipanene er fine før de springer ut også. Det ble plantet 10 løk her.

Dette er en narciss 'Mount Hood'

Blomsterhodene henger ned som klokker. Og dette er resultatet av 10 løk som ble lagt i høst.

Her er narcissen 'Bellsong'. Denne skulle være hvit og rosa...

...den begynte som ganske gul midt(se under) men bleknet til rosa/laksefarget etterhvert. Det ble satt 20 løk.

Narcissen 'Cheerfulness' kom sist av narcissene. De har mer skygge enn de andre. Nydelige små kremgule blomster.

Nederst på bilde er stokkroser som ble sådd ifjor. Jeg håper på blomster iår.
Jeg har direktesådd ipomoea i blomsterkassene iår. Disse har stukket hodet opp, og jeg er spent på om disse kommer i blomst innen rimelig tid.

Alpinaklematisen blomstrer med hvite blomster. Klematisen 'Molly Moser' har satt et par knopper. 'Multi Blue' har ikke kommet med skudd enda. Alle tre ble klippet helt ned ifjor sommer, og jeg er nå spent på om det ble for røff behandling for sistenevnte. Borte ved takrenna ser man liljen 'Mont Blanc' som har vokst seg stor og kraftig.

Knopp på alpina.

Plommetreet sto plutselig og kortvarig i full blomst. Duften var helt nydelig!

Flere av pionene står med knopper nå.

I drivhuset har snacksagurkene begynt å sette blomster og små agurker er på veg frem.

De to ampeltomatene har blitt hengt opp. En i taket i drivhuset og en ute i sørveggen. De har kommet med blomster og kart nå. Dessverre var jeg litt klønete med opphenget ute, det røk og tomaten lå most oppned ute her en dag. Heldigvis knakk den ikke, så jeg fikk den oppi potta igjen og hang den opp med mer solid oppheng.

Chilli og paprika vokser i drivhuset, om enn sakte. Ingen blomster og se så langt.

Stemorsblomst

Idag har jeg plantet 30 stemorsblomster rundt omkring i hagen. Det er rimelig hageglede, 3 kr per plante!

Her har jeg plantet 11. stk i bedet rundt syrintreet.

Og 5 stk på kanten av pionbedet.

Da blir det en slags stemorsportal inn i hagen.

Det er noen år siden jeg har hatt stemorsblomster. Den gang var det i noen balkongkasser, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger de ble stående knusktørre iløpet av den veldig varme tørre sommeren. Jeg er ikke spesielt konsekvent med vanningen. Men hver gang de lå der, og jeg tenkte at nå var det over for dem, reiste de seg på ny etter vanning. Skikkelige tøffinger altså. I tillegg skal de tåle noen minusgrader, noe som gjør at de egner seg godt til tidlig utplanting på våren. Vi har enda minusgrader på natten her i Ås, ikke en spesielt mild april vi har hatt i år.

Nå kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg ikke kan ha krukker og kasser uten selvvanning. Men stemorsblomstene har blitt plassert direkte i jorda. Kanskje er jeg heldig og de blir i hagen, gjennom at de selvsår seg.

Den andre siden av pionbedet fikk også plantet 3 stk.

Og på hver side av trappetrinnet til terrassen satte jeg 3 stk.

5 stk fikk plass foran klematisene ved inngangspartiet.

Sommerblomster som kan direktesås og ville toåringer

Idag har jeg sådd frø utendørs. Ja det var jo litt tidlig det tenker du. Det er en fare for at frøene kan råtne i jorda om de blir liggende i kald, våt jord lenge. Men jeg har tatt sjansen likevel, med halve frøposen, i håp om at vi får en varm vår.

Nå er det sånn at jeg jo har drivhus. Der har jeg plantet tomater, chili, paprika og agurk iår. Dette ville jo vært en naturlig plass for en litt overivrig hageentusiast. Men jeg synes det er styrete å skulle prikle og vanne, og ompotte og herde småplantene, som jo bare lever en sesong likevel. Og alt man har fått gjort er deilig.

Årets ettåringer er:

Ipomoea: Denne anbefales egentlig å starte inne. Men jeg har lest på forum at enkelte har fått til denne som direktesådd. Derfor blir dette et prøveprosjekt. Jeg har plassert den i selvvanningskasser inne på vår sydvestvendte terrasse. Der får den det lunt og solrikt.

Her er den sådd i fuktig jord, med gladplast over for å holde på fuktigheten. Jeg har ordnet et klatrestativ laget av greiner fra bjørka vi beskjærte i vår. Mer om det siden. Jeg bløtla frøene i et døgn før jeg sådde. Det sto en anbefaling på pakken om å bruke sandpapir på frøene, men etter et døgn i vann var alle frøene sprukket opp.

Fasit(jan18): Det var en lang og kald vår i 2017. Ipomoeaen kom til slutt, langt ut i september. Den vokste seg høy og spinkel, satte noen blomster(med feil farge). Altså ville jeg nok forkultivert inne om jeg skulle velge på ny. Nå skal jeg ikke ha denne iår, da jeg vil prøve noen nye sorter.

Blomsterert: Sorten jeg har sådd, sammen med ipomoea, i kassene er 'Molly Rilestone'. Hvit med rosa kanter. Disse ble også bløtlagt i et døgn før såing. Jeg hadde blomstererter ifjor også, direktesådd i et bed. Og det var stor suksess. Frø av disse er også sådd idag, litt rundt omkring, for jeg hadde mange frø, men ingen egentlig plan.

Fasit(jan18): Mollyene var det heller dårlig med, det samme med de egeninnsamlede frøene. Noen planter ble det, men med dårlig og sen blomstring(august). Da direktesådd fungerte godt i 2016 tror jeg fortsatt at det skal gå godt. Men siden jeg syntes det var så trist å vente hele sommeren på blomster så går jeg for forkultivering av ihvertfall noen planter iår.

Blomkarse: 'Milkmaid'. Disse frøene sanket jeg selv. Denne tror jeg ikke kan selvså seg, for alle frøene som ble liggende igjen på bakken gjennom vinteren er nå råtnet. Jeg tørket en god del frø ifjor. Denne planten er virkelig enkel å ha med å gjøre, og velvet seg utover på en nydelig cottage garden-aktig måte ifjor. Så den har fått komme i jord mange steder hos meg idag.

To selvvanningsampler har fått 3 blomkarsefrø hver. Disse skal henge på terrassen. En selvvanningskasse ved inngangspartiet har blitt plantet med frø. Jeg har også forsøkt meg på å stikke frø inn i en skråning hvor det idag vokser engblanding(les: gress som brer seg ut i den grusede oppkjørselen). Samt diverse andre steder jeg fant det for godt. Milkmaid er kremgul, med vakkert bladverk og masser av blomster. Frøene ble bløtlagt et døgn før sådd.

Fasit(jan18): Enda en som var kjempesuksess direktesådd i 2016. Den kom, men sent og med dårlig blomstring. Samme konklusjon som med blomstererten. I år skal jeg prøve en rosa sort i tillegg til egensankede frø.

Poppelrose: Denne er helt ny for meg. Men den anbefales direktesådd på pakken, og da får den absolutt en sjanse hos meg. De har fått en egen plass på siden av pionbedet.

Fasit(jan18): Dette var den største suksessen i 2017. Selv om den ikke kom før i august, gav den mange planter og rik blomstring. En nydelig blomst har den også.

I dette nyanlagte bedet. Som foreløpig kun rommer en lilla syrin-pinne som jeg forsøker å lage til et enstammet tre. Har jeg også sådd sommerblomstfrø idag.

Sommerasters: Helt ny plante for meg. Men anbefales direktesådd, så da må den få en sjanse.

Fasit(jan18): Så ikke snurten av disse! Den ble sådd i halvskygge som nok kan være noe av forklaringen. Så den skal få en ny sjanse i full sol iår.

Kornvalmue: Hvite. Disse skal direktesås, da de ikke liker å bli flyttet. Skal selvså seg lett i bedet.

Fasit(jan18): Så ikke snurten av disse heller, også halvskygge. Prøver igjen iår på mer solrik plass.

Ringblomst: 'Pink Surprise' bildet på pakken viste en gul blomst, så jeg har ingen håp om at den er rosa. Men jeg håper den er mer kremgul enn knallgul. Morsomme frø, som likner små tørkede ormer.

Fasit(jan18):Nope ingenting til disse, i halvskygge. Og de skulle være så enkle å få til. Mistenker dog at jeg luket vekk noen, men det var i slutten av august, og det var uansett ikke en eneste blomst. Får ny sjanse i sol iår.

Pyntekorg: Dette er en frøpose jeg fikk med hagetiend forrige sommer. Denne anbefales direktesådd for danskene, men forkultivert på norsk. Jeg forsøker meg på direktesådd, så da blir det et eksperiment.

Fasit(jan18): Dette vil jeg kalle suksess. Til tross for at de sto i halvskygge fikk jeg flere store kraftige planter sent i august med flott blomstring. I år skal de få prøve seg i full sol med de andre, da jeg har bestemt meg for å la grønnsaksbedet bli direktesådd sommerblomstbed iår.

Så var det de ville to-åringene. Altså blomster som danner bladrosett første året, og blomstrer og setter frø andre året. Men som gjerne blir i hagen fordi de selvsår seg.

Jeg tenker at trikset må jo være å så halve posen iår, og halve posen neste år. Så får man forhåpentlig blomstring hvert år.

Forglemmegei: Dette var min barndoms favorittblomst. Jeg elsket den himmelblå fargen. Vi har forglemmegei andre steder i hagen fra før, som var her før vi flyttet inn. Men denne skal være en lav sort, som passer godt fremme i bedet. Den tåler dessuten litt skygge.

Fasit(jan18): så ingenting til dem. I år forkultiverer jeg noen så får jeg kanskje fart på dem.

Mariaklokke: Denne er ny for meg, men skal være enkel. Og noen klokker kan jo være direkte invaderende. Så blir spennende å se.

Fasit(jan18): Ingen ting av disse heller. Forkultiverer i år.

Stokkroser: 'Aubade' er en lavere sort, på ca 120 cm. Disse har fått en dedikert plass på hver sin side av pionbedet. Men siden bedet ble bygget ferdig først i år, står fjorårets planter kun på den ene siden. Jeg fikk kun 14 planter ut av 30 frø. Og håper på blomstring fra disse iår. Idag har jeg sådd samme sort med en ny frøpose, med samme metode som ifjor. I kompostjord fra avfallsmottaket, i en selvvanningskasse med gladplast over. Det sies at stokkroser av og til kan bli som stauder om man klipper de ned etter blomstring. Men jeg kommer også til å satse på å samle frø, samt la de selvså seg på vokseplassen. Og forhåpentlig få de til å bli i hagen av seg selv.

Fasit(jan18): Stokkrosene som ble sådd i 2016 kom med noen få blomster i august/september. Når jeg nesten hadde gitt dem opp. Usikker på om det da blir noe mer blomster på dem i 2018, men de får stå så får jeg se. Vurderer å flytte dem, da det kan virke som de står for tørt. De har rust. Plantene som le sådd i 2017 står fortsatt i blomsterkassa si, så om de overlever planter jeg de ut til våren. Det var bare et par planter som kom ut av en hel pose frø.

Nå blir jobben fremover å sørge for at frøene og spirene ikke tørker ut, at kattene ikke bruker bedet som kattedo, og at sneglene holdes i sjakk.
Foruten å så blomster idag, har jeg sådd plukksalat og gressløk i bedet, samt montert opp regnvannstønna, som dessverre var tørket ut og må trutnes på  nytt.

Jeg tror ikke det er lenge før tulipantene slår ut i blomst.