Årets staudefrø

Mens jeg venter på at startskuddet skal gå, 1. mars, tar jeg meg stadig i å bla i frøposene. Boksen står faktisk på nattbordet, av alle steder. Nær drømmenes sted, kan man vel si. Også er jo soverommet husets kjøligste rom også da, som er greit for oppbevaring av frø.

Jeg har allerede fått en del frø i jord, dette gjorde jeg allerede i midten av januar. Kjempedeilig å ha et drivhus hvor man kan stå å pusle med musikk og litt varme på midt på vintern. Men jorda måtte inn på badet for å tines dagen før, for at det skulle være mulig.

Jeg har sådd hele 12 ulike typer staudefrø iår, og det skal komme til noen flere. Jeg måtte flytte dem ut av drivhuset denne uken, da jeg oppdaget at makstemperaturen var oppe i hele 33 grader her en dag. Vi har nylig fått et vakkert teppe av hvitt, så alt man kan se av minidrivhusene er noen formasjoner i skyggen av treet. Jeg lærte, på den vonde måten, ifjor, at minidrivhusene MÅ stå i skygge for sola for ikke å koke plantene. Så nå står de på østsiden av huset med morgensol i skyggen av treet.

Mattsloja gypsophila cerastoides

Hangsloja 'Rosea' gypsophila repens

Aubrieta 'Cascade blue' aubrieta cultorum

Aubrieta 'Leichtlinii' aubrieta cultorum

Kryptimian thymus serpyllum

Disse er alle lavtvoksende sorter som blir markdekkende, og trives med veldrenert jord i full sol. Og disse skal plantes i skråningen langs oppkjørselen vår, i sydvestvendt retning.

Tusenfryd 'Double Daisy' bellis perennis

Ramsløk allium ursinum

Disse skal i bed som faller i skygge av thujahekken, inne i selve hagen. Her er ettermiddagssol på sommern. Så jeg er fortsatt litt usikker på hvilke planter som vil trives. Derfor skal jeg prøve meg frem med planter for både halvskygge og full skygge.

Rødadrad syra rumex sanguines

Hasselurt asarum europaeum

Astilbe astilbe arendsii

Daggfunkia 'Elegans' hosta sieboldiana'

Mørkbladet mitsuba cryptotaenia japonica var. atropurpurea

Disse trives i full skygge. Jeg har ikke noen klar formening om hvor de skal, men noen skal i nevnte halvskyggebed. Noen på østsiden av huset ser jeg for meg.

I tillegg har jeg kjøpt men ikke sådd:

Klippenellik petrorhagia saxifraga

Berglin 'Vit diamant' linum perenne

Bukettviol 'White perfection' viola cornuta

Høstfloks 'New hybrids' phlox paniculata

Stjerneskjerm 'Rose symphony' astrantia major

Klippenellik skal i oppkjørselen. Resten er til halvskyggebedet. Ikke alle stauder trenger stratifisering, men det skader iallefall ikke.

Jeg har også noen to-årige som jeg håper skal spre seg selv i bedene:

Stokkroser 'Aubade' alcea rosea'

Forglemmegei 'Blue ball' myostis sylvatica

Mariklokke campanula medium L.

Jeg sådde disse stokkrosene ifjor også, og håper å få blomst på fjorårets sådd iår.

Med så mange sorter og planter, som jeg skal ha i år, så blir det for styrete, og plasskrevende, med prikling. Så jeg kommer til å plante rett ut på vokseplassen. Jeg gjorde dette med en del planter ifjor, og det ser ut til å ha gått greit. Men det ser jeg selvsagt bedre når våren kommer for alvor. De må nok da kanskje flyttes litt på etterhvert. 

Årets grønnsaksfrø

Nå begynner det å nærme seg såtid for alvor. 1. mars er startdato for meg, og dette er mitt første år med drivhus. Årets frø er kjøpt inn. Og jeg tripper mens jeg utålmodig venter, og håper at det ikke er et feilskjær å vente helt til mars med paprika og chili. Jeg får jo med meg at mange fikk disse i jord allerede ved årsskiftet. Likevel, for å slippe å anrette dyrkningsforhold med ekstralys inne, velger jeg å gå for såing i mars. På den måten vil frøene forhåpentlig være spirt til vårjevndøgn den 20. mars, og 12 timer dagslys vil være tilstrekkelig i drivhuset, med varme på.

I drivhuset vil jeg i år ha chili `Vampire`, søt paprika `Marconi Rosso`, og snacksagurk F1 `Sherpa`. 

I drivhuset har jeg selvvanningsmatter(filt) med vannmagasin nedgravd i grusen. Og jeg vil gjødsle med flytende organisk gjødsel og superba.

I tillegg har jeg tatt frø av cherrytomatplantene fra ifjor. Disse tomatene har jeg god erfaring med, da jeg har kjøpt planter av denne på det lokale gartneriet i mange år, og hatt hengene utendørs.

De er fantastisk søte og gode, men jeg har selvsagt aldri dyrket frem tomat fra frø, så det blir spennende å se om jeg får til. Planen er å så dem direkte i selvvanningsamplene, da det tidligere år har vært vanskelig å få dem over i ampel når plantene allerede er store.

Per idag har jeg kun ett grønnsaksbed ute. Der ble det direktesådd salat, rosenkål, erter og sukkererter. I tillegg til erteblomster og blomkarse ifjor. Det var ikke helt lurt, selv om salaten, sukkerertene og blomstene var veldig vellykket. Nå kan jeg nemlig ikke så kålplanter der. Dette bedet vil derfor bli sådd med pastinakk(rotgrønnsak) iår. Pastinakk skal være ganske skadedyrsikker.

I tillegg vil det bli sådd plukksalat litt innimellom. Det var en stor suksess ifjor. Jeg klippet ned hele planter hver gang det var behov, og de spratt opp igjen på kort tid. i juli/august ble plantene imidlertid bitre. Men fordi jeg var litt treg med å innse dette, rakk jeg ikke ny sådd. Så i år vil jeg så en ny runde i juli, og ta opp vårplantene når disse er grodd til.

Kålplantene er valgt utifra hva jeg bruker mest av. Dessverre er disse nok ikke de enkleste å lykkes med, så det skal bli en utfordring. Jeg har kjøpt en egen pallekarm til formålet, som kommer til å være et midlertidig grønnsaksbed i år, plassert på plenen. Jeg tror ikke det er mulig å lykkes uten agrylduk med disse plantene, så den skal på fra første stund, når jeg direktesår disse i slutten av mai. Sortene er altså grønnkål, rosenkål, brokkoli og blomkål. Alle kjøpt, sammen med pallekarmen, på plantasjen når jeg var i et spesielt positivt sinnelag.

Jeg har noen rester av frø av diverse spiselige sorter fra tidligere år. Gressløken, som er en staude, skal få en fast plass i et av blomsterbedene som kommer. Jeg tenker å bygge en liten tipi som sukkererter og erter skal få vokse på. Og forsøker fortsatt å få tak i frø av kidneybønner, som jeg bruker mye av, til å vokse sammen med dem. Basilikumen skal få stå i drivhuset, for den er var for lave temperaturer og vind. Og dillen får vokse innimellom et sted.

Det skal bli en spennende sesong!

Populære Meiseboller

Blåmeis

Rett utenfor kjøkkenvinduet vårt har jeg laget en liten matstasjon for småfugl. Med automat for villfrøblanding og meiseboller. Det er en fin plass å ha matstasjon fordi det er kort vei fra vinduet til hekken hvor automatene henger, slik at vi får fuglene i nærmere øyesyn. Og det er et sted vi oppholder mye, slik at vi fort får med oss hva som skjer der ute.

Meisebollene lager jeg selv, med litt inspirasjon fra diverse oppskrifter. Men jeg synes det er et poeng at fuglene godt kan få restemat, istedet for nyinnkjøpt mat beregnet på mennesker. Men de får litt av hvert. Hovedsaklig består meisebollene av brødskalker. Vi har ganske stort svinn av brød, så det er fint å få brukt dette til noe. 

Når vi kjøper nytt brød er det sjelden skalken på det gamle brødet blir spist hos oss. Derfor putter jeg slike skalker i frysern med en gang, uten noe mer dikkedarer. Når jeg har tid tar jeg opp alle restene, tiner dem og kjører dem til smuler i blendern. Da har jeg som regel nok til et par porsjoner meiseboller.

Siden jeg synes det er litt vanskelig å beregne forholdet mellom fett og brød. Smelter jeg først fettet og avkjøler i en bolle, og tilsetter så brød til jeg får en passe fast masse. Resten av brødet går tilbake i frysern til neste runde. Jeg bruker Flott matfett, siden jeg synes Delfia nesten blir for hardt for fuglene å få løs når det er flere minus ute.

Men har jeg usaltede nøtter, rester av musliblanding, tørket frukt eller rosiner, blander jeg i litt av det i bollene også. Nøttene kjører jeg til mel i blendern.

Så klemmer jeg sammen til små kuler når fettet er enda litt mer avkjølt. Og fuglene er godt fornøyd.

Mine hyppigste gjester er blåmeis, kjøttmeis, og pilfink. Sistenevnte foretrekker villfrøblandingen.

På kjøkkenbenken har jeg satt opp en fugleoppslagsbok, slik at man kjapt kan undersøke hva slags besøk vi har fått når det dukker opp nye gjester på foringsplassen. Vesla er også kjempeglad for å få sitte på kjøkkenbenken å se på pip-piper.

En gjeng pilfinker i frøautomaten.