Hagens primadonnaer: roser, pioner, klematis og liljer

Når jeg først fikk hage var jeg egentlig veldig opptatt av at jeg skulle gå for de enkleste plantene, de som gir mest valuta for minst bryderi. Men så har man jo de plassene i hagen med optimale forhold for slike vakre primadonnaer, full sol. Også er de jo så vakre.

Nå viser det seg at verken pionene eller liljene foreløpig har gitt meg hodebry. Pionene var de første plantene jeg kjøpte, og jeg bestilte 6 stykk av Pionmannen og plantet høsten 2015. Kriteriene var at de skulle være lys rosa, ha duft, og ha mest mulig ulik blomstringstid. Sommeren 2016 fikk jeg flere knopper, men kun èn blomst. Resten av knoppene bare tørket inn. Det var Lady Alexandra Duff som leverte blomsten. I år har jeg knopper på 3 av plantene. Jeg har to stykk Susie Q og begge har satt 4-5 knopper hver. Lady Alexandra Duff har en knopp. Mens de tre øvrige kun har godt med bladverk.

Under ser du den opprinnelige planen for pionbedet, og blomstringstidsskjema:

Bed 5	Juni	Juni	Juli	Juli	August	September
Blomst	26.	28.	5.	6.
Susie Q
Coronation
Lady Alexander Duff
Mary Mac Rae
Brudeslør
Stokkroser

Det har kommet inn noen aspargesplanter innimellom pioner og brudeslør siden da. Alle disse er kalkelskere og solelskere og jeg har derfor blandet inn godt med skjellsand i dette bedet.

Slik ser det ut nå.

Lady Alexandra Duff

Susie Q

Susie Q

Liljene var en pose med tre løk jeg kjøpte på plantasjen våren 2017. De er hvite og heter 'Mont Blanc' men jeg har ikke klart å finne ut noe mer om dem. På pakken sto det at de var ettårige, og det syntes jeg var rart, da jeg har lest at liljer er veldig herdige og blir vakrere jo lenger de får stå på samme sted. Men at det er viktig at de står veldrenert. I fjor kom kun en av løkene med blomst, to stykk. Og i år har de spredd seg med flere grener og tre av grenene har flere knopper i toppen.

Liljene trenger egentlig ikke oppbinding, de har kraftige stilker. Men fordi de lener seg mot lyset, og jeg gjerne vil kunne gå forbi har jeg 'fortøyd' dem mot husveggen.

Klematisene mine har faktisk gitt meg litt hodebry. Jeg kjøpte tre planter våren 2016. En 'MultiBlue' 'Nelly Moser' og 'Alpina plena'. De to første blomstret fint allerede ifjor sommer. Men så fikk de det jeg mistenker er visnesyke. Jeg ville også at de skulle vokse seg litt penere rundt klatrestativet sitt. Så i begynnelsen av august klippet jeg de helt ned, 5 cm over bakken. Alpinaen begynte å vokse igjen med det samme. De to andre så jeg ikke mer til det året. I år har Nelly kommet med et par nye grener, og en blomsterknopp. Men det ser altså ut til at hun har visnesyke.

Slappe blader på 'Nelly Moser', heldigvis gjelder det ikke hele planten foreløpig. Hun har også en fin stor blomsterknopp.

Slik ser klematisgjerdet mitt ut nå.

'MultiBlue' virker helt død. Men det kan jo godt hende den tar en pause og kommer igjen neste år.

Jeg har èn rose. Den ble kjøpt våren 2016 og er en klatrerose 'New Dawn'. Den blomstret nydelig i hele fjor, selv om den da fortsatt var veldig liten. I år derimot har det vært mye trøbbel. Med både rust og lus. Jeg hadde noe lus på den ifjor også, men de var grønne og enkle å bare fjerne med fingrene og klemme ihjel. I år er planten mye større, og jeg har hatt en type hvite lus som både beveger seg raskt og kan fly. Bladene er blitt helt blasse. I tillegg har en del av bladene blitt angrepet med rust. Jeg satte meg ned her en dag og plukket vekk alle stygge blader og kastet i restsøpla. Så nå er rosen nesten naken. Men den har mange knopper da.

Dette tror jeg er resultatet av lus, de har i hovedsak oppholdt seg på undersiden av bladene.

Blader angrepet av rust.

Jeg bruker ikke gift i hagen, og mange mener nok at det da er vanskelig å ha roser. Men neste år skal jeg nok være litt tidligere ute med å plukke bort infiserte blader. Mulig det er lettere å redusere problemet da.

Kapillærvanning i drivhuset

Jeg er en lat hager. Jeg må innrømme det. Å vanne i drivhuset hver dag er rett og slett ikke gjennomførbart. Derfor har jeg gjennom våren vært igjennom en god del eksperimentering for å få et fungerende kapillærvanningssystem i drivhuset. Og nå tror jeg endelig jeg har et system som virker.

Ideen kommer fra den svenske serien Hygge i Hagen. Jeg kjøpte inn murerbaljer, drensrør og nylonstrømper. Rørene ble skåret i rett lengde med kniv. Det var plass til 3 rør i hver balje når man presset dem ned. Nylonstrømpene ble tredd over drensrørene.

Jeg fylte på med sand for å holde rørene på plass. Jeg boret et lite hull(ca 3 mm) i balja ca 11 cm opp fra bunnen på balja. Slik blir det et vannmagasin på ca 20 liter vann i bunnen. Og overflødig vann kan renne ut.

Hele balja ble fylt med sand. Og så plantet jeg pottene direkte i sanda. Her er chilli og paprika.

Agurker.

Tomater, Den ene er kjøpt inn(den store) den lille er plantet fra frø av kjøpetomat.

Pluggplanter av sommerblomster og gress(for gressreparasjon). Disse har fått plass i en grunnere murerbalje.

Jeg vanner forsatt over med kanne ca en gang per uke. Men det virker som om plantene trives.

Metoden som ble brukt sesongen 2018

I 2018 gikk jeg over til å dyrke direkte i jordsekk. Jeg snittet små hull under hele jordsekken. I balja hadde jeg de samme drensrørene med nylonstrømper på, over dem la jeg kapilærduk(filt) også la jeg jordsekken med hullene ned oppå der. På toppen av jordsekken snittet jeg kryss og plantet direkte oppi jorda. Dette fungerte kjempebra. Jeg var nøye med å vanne også oppi plantehullene til jeg var sikker på at rotsystemet til planta hadde vokst seg ned i filtduken og vannreservoaret. Vannet da med gartnerblanding ved alle vanninger.

Jeg brukte faktisk ren oslokompost fin til både tomat, agurk og chili, dette fungerte utmerket. Jorda bruker jeg som jordforbedring i hagen når sesongen er slutt. Enkelt å rydde opp i drivhuset når sesongen er over er det også.

Prosjekter som ikke fungerte:

Forsøk 1

Besto av filtmatter med potter stående på og veke ned i en balje med vann.

Dette fungerte ikke. Og etter hva jeg kan forstå så vil ikke kapillærkraften være stor nok i filtmatten til å trekke vannet mer enn ca 6-8 cm over vannoverflaten.

Forsøk 2

Strimler av filt med trædd gjennom hullene i bunnen av pottene, og det ble satt vannmagasin rett under. Pottene sto på plankebiter.

Dette fungerte i og for seg en stund, og jeg vannet ikke på flere uker. Men som man ser på bildet ble vannet etterhvert riktig utrivelig. Det var jo også flytende gjødsel i dette vannet. Det dannet seg en grønn hinne på toppen, og det førte antakelig også til at filtbitene ikke kunne trekke opp vann, for disse ble etterhvert tørre. Røttene kom heller aldri voksende ut av potta, slik som de gjør i selvvanningsamplene.

Forsøk 3

Jeg tenkte at røttene ikke tålte å bli utsatt for lys og tørke. Samt at lyset oppmuntret algeveksten i vannet. Derfor la jeg et vanntett klede over vannmagasinet. Laget hull for pottene.

Dette var ganske upraktisk, dessuten var algevekten nesten den samme. Filtbitene røk etterhvert også ganske lett.