Utplanting i drivhuset og hagen

Det går i rivende fart mot sommer om dagen. Idag har jeg termin, uten at lillebror i magen ser ut til å la seg affisere av det.. men det er fryktelig tungt å være i noen som helst aktivitet idag. Likevel klarer jeg ikke la være. Idag har jeg flyttet tomater, chili og paprika ut i drivhuset. Mannen har dessuten skiftet det knuste glasset i taket, hvor det bare har vært en midlertidig løsning med sponplate siden drivhuset ble bygget i 2016.

Nattetemperaturene er nå over 10 grader så langt værmeldingen går. Jeg har satt inn vifte i drivhuset som går på timer fra morgen til kveld, det blir jo alt for varmt der inne uten, selv med dør og automatisk vindusåpner. Vindusåpneren overlevde vinteren denne gangen også, for jeg glemte den i vinter igjen. Jeg har også hengt opp skyggegardin. Dette er Julianas egen patent, men opphengsløsningen var helt håpløs, så jeg har heller brukt sånne kroker som festes i listene til å feste gardinen, det fungerte bra. Jeg går for selvvanningsløsning iår også, men har justert litt ift ifjor. I murerbøttene ligger det dreneringsrør med strømpebukser rundt, så en filtduk over der. Har lagt jordsekker som har mange små snitt i plasten oppå filtduken, også er det dreneringshull omtrent på nivået der filten ligger. Plantet så rett i sekken og vannet i hullene. Plantet dem i potta siden jeg har brukt potter med steinull og vulkanstein fra Ikeas hydroponiske system til å dyrke i i vinter. Jorda er 20 L oslokompost fin. 

Dessverre er det ikke mange av tomatplantene mine som har overlevd iår, kun to. Den ene, største er en gul søt cherrytomat som heter Snow White. Den andre er en bifftomattype som heter Goose Creek. Har en plante til på planterommet som såvidt er igang, den har sittet fast i frøkapselen, det er en busktomat, Maskota.

Chili og paprika har stått i samme hydroponiske system, men i stua hvor det er varmere. De har egentlig vært veldig flotte, men de siste ukene har det gått nedover, mulig det er meldugg de har fått. Den ene paprikaen ga jeg opp. Men jeg har plantet ut en paprika og to chili, og håper på det beste. Det er blomster og fruktemner på alle plantene.

Jeg fikk også plantet ut klatreplantene. Den over er Thunbergia som har stått i stua og kvelt alle de andre plantene i brettet til døde. Den har kommet med blomster alt. Så hadde jeg en litt mindre oppe på planterommet, og en stikling som har stått i vann ganske lenge, og som det kanskje ikke er så mye håp for. Har også plantet ut to aspargesbønneplanter, og fem blomstererter i de tre selvanningskassene ved klatreveggen. Har hengt agrylduk over så de får herdet seg litt mot sol og vind. Disse ble også plantet med Vaxer-pottene i jorda.

Igår  kjøpte vi inn ny regnvannstønne på Biltema, ganske fancy greier på 220 L. Fikk også reparert den gamle som ble stående med vann/is i vinter og var helt ødelagt. Har derfor satt en 75 L bøtte oppi, ettersom det ikke var noe håp om å få tønna til å trutne pånytt med så store sprekker i. Syntes resultatet ble bra. På espalieret har New Dawn-rosa mi fra 2016 virkelig skutt fart. Jeg passer den ekstra med vanning og lussjekking nå, siden den fikk både rust og lus ifjor.

Plommetreet har begynt å blomstre, og dufter nydelig. Ikke like mange blomster som ifjor, som tydeligvis var plommeår, men ser ut til at det skal bli litt plommer. Alle trærne kom med blader ila to dager, så nå er vi innhyllet i grønt.

Primula i full blomst i halvskyggebedet. Har nå fått merket plantene skikkelig i dette bedet, rene botanisk hage. Men det gjør det mye enklere når nye planter skal inn.

Tulipanene i halvskyggebedet er også i full blomst nå. Har to slike klynger med Mystic van Eijk, lyser opp helt fantastisk med sin skinnende rosa farge.

Her er gjenblomstring på Mystic van Eijk og Ivory Floradale. Noen av de mer spesielle Narcissene har også begynt å blomstre og liljeløkene jeg satte ned i 2016 har stukket hodet opp. På gjerdet er klematisene Albina Plena og Nelly Moser i god vekst. Multi Blue viste seg ikke ifjor, og begynner vel å miste håpet om at den er i live.

Pionene er i god vekst. Her er Mary Mac Rae, denne har satt masse knopper iår, og det blir isåfall første året den blomstrer hos meg. Coronation har begge satt en knopp hver, blir det blomst er det også første gang. Og Susie Q har begge masse knopper, som ifjor. Lady Alexandra Duff tror jeg har hatt litt for dårlig dekke i vinter, og ser ut til å slite litt. Denne var den første til å blomstre, allerede i 2016. Alle pionene ble plantet høsten 2015 når vi kjøpte huset.

Hagestatus i mai; krokus, kuleprimula, tulipaner og nytt bed og hageportal

Sommeren kom i voldsom fart i midten av april. Krokusen kom, og har gått allerede, tror ikke festen varte mer enn et par uker. Men jeg angret ikke på løkleggingen likevel. Fant ut at området utenfor kjøkkenvinduet må prioriteres når nye løker skal legges til høsten. Samt at jeg vil ha løk innimellom staudene i det utvidede "steinbedet" mitt mot oppkjørselen.

Førstemann ut var snøklokka. Jeg var så heldig å få noen klaser med løk av naboen ifjor. I tillegg plantet jeg 10 tørkede løk høsten 2016. Av disse blomstrer 1. I tillegg fikk jeg en blomst på en av klasene fra naboen. Men kan jo ta seg opp etterhvert. Tenkte å flytte en av klasene til området utenfor kjøkkenvinduet før bladverket forsvinner.

Nydelige våriris, Katharina Hodgin. Disse må jeg ha flere av, også ønsker jeg meg flere sorter våriris med kraftige farger. Det er virkelig de fargesprakende sortene som gir meg mest tidlig på våren når alt annet er grått og brunt.

Har ikke rukket å knipse alle krokusene iår. Hadde hvite, mørkelilla, gule, og ulike lyseblå toner.

De store gule krokusene ble en favoritt iår, selv om jeg normalt ikke jubler for knallgult.

Nå er kuleprimulaen kommet i blomst. Denne ble plantet i 2017, så det er første gang jeg ser den blomstre.

Her er en annen liten primula som ble plantet ifjor, og blomstrer for første gang iår.

I høst plantet jeg seks løk av martagonliljer, fem av de har begynt å komme opp nå, og jeg er kjempespent på om jeg får blomstring allerede iår.

Påskeliljer og perleblomster sto her da vi kjøpte huset, og kommer trofast igjen hvert år.

Tulipanene som står i full sol er i full blomst. Dette er darwintulipanen Mystic van Eijk, som skal ha god gjenblomstring. Dette er andre året de blomstrer, og det ser ut til at de fleste jeg satte i dette bedet høsten 2016 har kommet igjen. Høsten 2017 la jeg flere av samme type i halvskyggebedet, og jeg er spent på om de også vil klare å gjenblomstre.

I steinbedet har hageputa som jeg sådde fra frø i 2015 begynt å blomstre for fullt. Månedsjordbærene har også begynt å sette blomster. Vi har gjort en stor jobb med steinbedet i helgen med å utvide, legge papp over eksisterende 'engblanding' og lagt på ny kompostjord fra oslokompost. Vi har også plantet 110 stk stemorsblomster her siden jeg ikke har nok planter å fylle opp med enda. 

Det ble mye hyggeligere ut mot veien. Dessuten er det veldig mye greiere å holde grusgangen fri for gress og ugress når vi har en helt klar avgrensning. Vi har festet duk på innsiden av gjerdet sånn at mindre skal komme opp. Pappen vi har lagt i bunnen av bedet blir til jord iløpet av et år eller to og i mellomtiden dør forhåpentlig mesteparten av plantene under, og dette letter lukingen betydelig. Da får bedet en ny start. Det er hyggelig med stemorsblomstene enn så lenge, og de vil også hjelpe å binde jorda litt med sine røtter, inntil vi får mer permanent beplantning der, for det er bratt og derfor mye vekt på gjerdet som skal holde all jorda på plass. Gjerdet er festet med korte armeringsjern som er slått ned i bakken, og kraftig ståltråd.

Det er første gang jeg forsøker meg på barrotstauder. Har mottatt fra  Botanisk verden og Garden Living. Disse er pottet opp og satt på skyggesiden av huset. Heldigvis var gradestokken over på pluss når jeg fikk dem, så da har jeg kunnet ha de ute hele tiden. Hadde dem i drivhuset første uka, siden det var litt usikkerhet om nattetemperaturen, dette var i begynnelsen/midten av april. Men det blir så varmt der inne, så mye bedre å ha dem ute. Alle er i god vekst nå. Det jeg har kjøpt er:

Garden Living:

Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla 'Jack Frost'

Alpestikle Eryngium 'Blue Jackpot'

Kuletistel, Echinops ritro 'Veitch's Blue
Blåveis, Hepatica transilvanica 'Blue Eyes

Daglilje, Hosta 'White feather'
Hestemynte, Monarda didyma 'balmy pink'

Høstfloks, Phlox maculata 'Alpha'

Duppsoleie, Ranunculus aconitifolius 'Pleniflorus'
Georgine, Ball 'Babette'
Begonia Non Stop Pink
Sjokoladekosmos, cosmos atrosanguineus
Gladiol 'Wine and Roses'

Botanisk verden:

Stjerneskjerm, astrantia 'rosea'

Iris germanica 'Matinata'

Frøstjerne, Thalictrum rochebrunianum

Høstfloks, Phlox 'Blue Paradise'

Randesund:

Bobbie James rose

Vårfloks, lys blå

Rom Hagemiljø(ikke mottatt enda):

Hagepute, Aubrieta hybrid 'Agnete'

Lewisia, cotyledon 'sunset strain'

Vårfloks, phlox subulata 'scarlet flame'

Kuleprimula, primula denticulata

Disse skal fordeles i følgende bed.

Halvskyggebedet:

Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla 'Jack Frost'

Blåveis, Hepatica transilvanica 'Blue Eyes

Daglilje, Hosta 'White feather'
Hestemynte, Monarda didyma 'balmy pink'

Høstfloks, Phlox maculata 'Alpha'

Duppsoleie, Ranunculus aconitifolius 'Pleniflorus'

Begonia Non Stop Pink

Stjerneskjerm, astrantia 'rosea'

Frøstjerne, Thalictrum rochebrunianum

Høstfloks, Phlox 'Blue Paradise'

Steinbedet:

Vårfloks, lys blå

Hagepute, Aubrieta hybrid 'Agnete'

Lewisia, cotyledon 'sunset strain'

Vårfloks, phlox subulata 'scarlet flame'

Jeg hadde tenkt til å bygge et nytt bed ut mot veien, men det kan se ut til at dette utsettes et år til fordi vi ikke helt vet hvordan det vil bli der når vi skal sette opp garasje. Derfor må en del av plantene som var tenkt til dette formålet finne plass andre steder med full sol. De skal derfor få plass på sidene av pionbedet:

Alpestikle Eryngium 'Blue Jackpot'

Kuletistel, Echinops ritro 'Veitch's Blue

Georgine, Ball 'Babette'

Sjokoladekosmos, cosmos atrosanguineus
Gladiol 'Wine and Roses'

Iris germanica 'Matinata'

Igår fikk jeg ånden over meg og sådde til et sommerblomstbed. Her har jeg egentlig grønnsakshage, men siden jeg merker at interessen for å vaske rotgrønnsaker er heller laber får dette heller bli prydhage iår. Jeg tok samtidig opp alle pastinakkene fra fjorårets sådd, som aldri ble brukt i høst. Disse var fortsatt fine, og alle sammen ble vasket, renset og fortært som pastinakkpurè til gårsdagens lammekoteletter. Fikk luket og sådd til bedet med:

Pyntekosmos

Praktmalva

Poppelrose

Ringblomster

Sommeraster

Kornvalmuer

Ytterst langs kanten sådde jeg noen rester av dårligspirende korianderfrø, og salat. Kastet over litt ferramol og la på duk for å hindre kattene i å rote rundt oppi der. Har ikke sett snegler i hagen enda, men de kommer nok, selv om det ikke er noe stort problem etter et par års innsats med plukking, nemaslug og ferramol. Ikke spesielt vakkert med duken, men er så kjedelig om kattene kverker alle spirene.

Mannen min har bygget hageportal til meg. Den er tung og solid, for å kunne bære en forhåpentlig snart tung og voksekraftig blekksprut av ei rose, nemlig Bobbie James. Og jeg håper virkelig den blir det monsteret den sies å skulle være. For her skal den først to meter opp, så tre meter bort, og om den ønsker seg lenger kan den fortsette bortover den tre meter lange leveggen til verandaen og videre bortover husveggen.

Sånn utenom disse større prosjektene siste uka så har jeg kjøpt inn flere jordbærplanter av typen korona, som skal få kante pionbedet. Treåringen sto med rumpa i været over månedsjordbærene i hele fjor sommer, og det ble aldri nok bær selv om disse var veldig produktive. Så vi må nok ha flere jordbærsteder i hagen. Jeg har også sådd flere månedsjordbær oppe på planterommet(kremt soverommet) som skal få et eget felt til i steinbedet.

På planterommet har jeg nå en hel masse planter som snart skal få komme ut å herde, men siden jeg har termin om under en uke så tror jeg dette vil skje på andre siden av fødsel. Flittiglise har allerede satt blomst. Tomatene og agurkene har det slett ikke gått så bra med iår. Jeg har to levende tomatplanter og et par stiklinger av agurk igjen. Men kan ikke leve uten solmodne tomater, så da blir jeg nok å kjøpe en plante eller to i tillegg. Chili og paprika blomstrer, men sliter nok litt under forholdene siden de er blitt toppet tre ganger nå fordi de vokser ut av plantelyset. Det er nok enda ikke varmt nok å sette de ut i drivhuset.

Idag skal jeg prøve å få ut frøene som skal direktesås av blomkarse og erteblomster. De har ligget i vann siden igår. Jeg har sådd til planteveggen min på verandaen med mammoth erteblomster, aspargesbønner, sukkererter og hvit susanne med det sorte øyet. Har også forkultivert av disse som skal få komme ut samme sted etterhvert.

Morsomt å se at det popper opp stemorsblomster overalt etter fjorårets blomster. Trodde ikke det var så vanlig at de kom igjen, eller frøsådde seg, men det gjør de altså.

Refleksjoner rundt reduksjon av emballasjebruk

Det går en bølge over landet og verden, om reduksjon av plastemballasje. Og jeg har latt meg rive med. Mest sannsynlig fordi jeg har litt god tid her hvor jeg går å venter på nedkomsten av vårt andre barn. Men også fordi jeg er opptatt av god ressursbruk, og bekymret for den økende mengden plast og mikroplast i verden. Og det er helt utrolig hvor vanskelig livet skal være for den som forsøker å leve et normalt liv uten å bidra til denne voldsomme plast- og emballasjeproduksjonen.

Først må jeg si at jeg i utgangspunktet har tillit til avfallssystemene vi har i Norge. I vår kommune, Ås, har vi nylig begynt med sortering av matavfall i grønne poser. Restavfall og plast går i samme dunk, men sorteres maskinelt, noe som er veldig praktisk for oss forbrukere og antakelig totalt sett mer lønnsomt. Det er vanskelig å vite hvilken plast som er resirkulerbar, da plasten i utgangspunktet kommer i mange ulike kvaliteter som uansett må sorteres senere. Det virker meningsløst at hver og en skal stå å vaske plasten før den kastes, når dette kan gjøres mer effektivt av store maskiner og antakelig med mindre ressursbruk. I tillegg viser det seg at når matavfall, papp, plast og glass og metall er skilt ut så er det ikke mye som hører hjemme i restavfallsdunken.

Mye plast ender likevel utenfor avfallshåndteringen. Men personlig kunne det aldri, ALDRI, falle meg inn og ikke ta med meg søpla mi når jeg f.eks er ute i naturen, eller i byen for den skyld. Og selv om Ås kommune har gjort det unødvendig vanskelig med resirkulering av glass og metall(vi må samle opp, oppbevare, og kjøre til en miljøstasjon for å kaste), så er jeg tro mot systemet og gjør det likevel.

Jeg tenker likevel at selv om vi kan resirkulere en del av plasten inntil 7 ganger, så er jo dette en prosess som krever enormt med ressurser og også har sine utslipp. Det er jo ikke sikkert at det er så mye bedre enn forbrenning heller, forutsatt at forbrenningsanleggene våre klarer å være tilnærmet utslippsfrie. Det samme gjelder forøvrig papp og papir.
Sånn sett virker det på meg som om sortering av matavfall, glass og metall kanskje er det som gir størst miljø- og ressursgevinst. Matavfall gir både biodrivstoff og god kompostjord til landbruket og hageeiere. Aluminiumsboksene våre er nok ressurskrevende og gjenvinne, men dette er et materiale vi har begrenset av og som det derfor lønner seg å gjenbruke. Når det er sagt så synes jeg det er trist at det i stadig større omfang selges porsjonspakket fisk i aluminiumsform. Den lukter fryktelig etter bruk, og når vi da må sitte å oppbevare glass og metall så havner denne derfor oftere i restavfallet heller enn at vi forsøker å vaske den luktfri. Forsøker derfor å unngå disse pakkene.

Her er noen tiltak jeg selv vurderer/har vurdert for å redusere 'avfallsproduksjonen':

1. Plastposer
Plastposer fra butikken er virkelig ikke verste sort av forurensning, ingen av våre poser havner i naturen. Vi bruker dem i avfallshåndteringen, og jeg kjenner på at å skulle bruke tøyhandlenett, for så å kjøpe en rull med avfallsposer til søpla, det gidder jeg ikke. Men, det underlige er at hos oss får vi ingen opphopning av plastposer. Selv om matsøpla sorteres ut i egne grønne poser, så er det balanse mellom antall poser som kommer inn med varer fra butikken, og antall poser som går ut fulle med søppel. Og akkurat det synes jeg er illevarslende. Det er en klar indikasjon på at den virkelige utfordringen ligger i å redusere all den unødvendige emballasjebruken. Derfor tenker jeg at det bør være et mål å redusere antallet bæreposer jeg tar med meg fra butikken, ved bruk at handlenett, uten at jeg går tom for poser til avfallet. Og dette gjelder kun dagligvareposene, for alle andre poser jeg kjøper i f.eks klesbutikker, apotek m.m. går allerede rett i søpla hos meg fordi de ikke passer i avfallsbøttene. Så disse posene må jeg bare slutte å bruke i sin helhet.

2. Gasposer til frukt og grønt
Her har jeg gjort en god del research. Dette er plast jeg har hatt dårlig samvittighet for en god stund, for disse går rett i søpla med det samme jeg kommer inn døra. De egner seg heller ikke til oppbevaring av mat senere, fordi de ikke er tette. Men det viser seg at de er vanskelige å erstatte. Man kan kjøpe bomullsnett, eller andre fancy mer holdbare løsninger. Men det er tre ulemper med disse. Det ene er vekten, jeg gidder ikke betale konsekvent mer for all løsvektmat fordi mine poser er tyngre, gasposen veier kun 2 gram. Det andre er at de stort sett ikke er transparente, da blir jeg ho vanskelige i kassa. Det tredje er at de selvsagt er rådyre, noe jeg kunne akseptert fordi jeg liker fine ting, men sammen med de to andre aspektene, så nei. Jeg har derfor kommet til at det beste alternativet for meg er å gjenbruke gasposene fra butikken, putte de inn i en liten lekker tøypose i veska og se hvor lenge de holder. Etter å ha prøvd dette ut en stund har det endt med at jeg ikke bruker emballasje rundt uemballert frukt og grønt i det hele tatt, det er slett ikke nødvendig. For å være litt effektiv i kassa passer jeg bare på å samle samme type frukt på kassabåndet, og ikke en kassaansatt har sett surt på meg.

3. Ferdig emballert frukt og grønt
Dette irriterer meg noe voldsomt, og jeg har bestemt meg for å bruke min lille forbrukermakt og stå imot. Selv om dette mest går utover meg selv. Jeg synes nemlig den emballerte maten generelt er av høyere kvalitet enn løsvekten. Om det er fordi maten holder bedre, eller fordi de ikke gidder å kaste bort dyr emballasje på de dårligste kvalitetene vet jeg ikke. Men jeg liker ferdigvaska poteter med tynt skall. Og de gode tomatene som har kommet i butikkene de siste par åra er utelukkende pakka i plast, mens løsvekttomatene ligger der bleke og smakløse ved siden av. I tillegg så finnes det ikke agurk og paprika som ikke ligger i kondomdrakt i de store butikkkjedene, så de er det bare å si farvel med. Menmen, jeg dyrker tomat, paprika og agurk hjemme selv på sommern. Og hvis jeg uansett må vaske potetene selv, kan jeg kanskje likevel dyrke disse selv også, da det er hovedgrunnen til at jeg ikke gidder å dyrke rotgrønnsaker.. Så kan man håpe på bedre tider i butikkene etterhvert. Det er et poeng at en del grønnsaker holder seg bedre i plastemballasje, f. eks gulrot. Men det må da være bedre å ha denne emballasjen hjemme, slik at den kan brukes flere ganger. Enn å kjøpe en ny pakke emballasje for hver bunt med gulrøtter. Akkurat hva som egner seg best er jeg usikker på, helt tett tupperware, eller gjenbruk av en brødplastpose. Ulempen med disse plastposene er jo at de ikke kan vaskes, slik at det er begrenset hvor mange ganger man kan gjenbruke disse ift matsikkerhet. Voksark i kombinasjon med bomullsposer kan være et alternativ, men disse varer heller ikke evig(ett år ifølge produsent), dessuten er de rådyre i innkjøp. Bomullspose med bærepose utenpå kan og være et alternativ. Mat skal ikke oppbevares direkte i bæreposer, men om man har bomullspose inni, nærmest matvaren, skal det være greit. Det nytter ikke engang å begynne å tenke på emballasjen på andre matvaregrupper, det finnes jo ikke andre alternativer om man da ikke skal kutte matvarene helt. Og det skal jo også leveres miljøvennlig fra produsent til utsalgssted, så noe form for emballasje må alle varer ha.
Det jeg ikke kan fatte å begripe er at argumentasjonen for å fortsette å emballere frukt og grønt som ikke tåler å ligge uemballert er så lite løsningsorientert. Hvorfor skal dette absolutt være engangsemballasje? Løsningen burde jo heller være at produsent og butikk emballerer i større kvanta med emballasje som kan brukes mange ganger. Så kan vi som forbrukere plukke akkurat det kvantumet vi trenger, ta det med oss hjem i en bærepose og pakke det inn i nødvendig emballasje hjemme, som også kan brukes mange ganger og vaskes i oppvaskmaskin.

3. Engangskopp
Jeg elsker dobbel cortado, og drikker nok noen kopper i uka, av engangsbeger. Jeg synes til og med det smaker bedre i engangskopp. Men jeg må begynne å ta med likevel, har jo flere statoilkopper i skapet..

4. Menskopp og tøytruseinnlegg
Dette er jeg overraskende positiv til, særlig siden mange mener dette faktisk har bedre brukeropplevelse enn vanlige bind og tamponger, etter en del øving og fikling. Jeg har lagt inn bestilling, og bestiller da også noen tøytruseinnlegg samtidig. Nå har jo jeg vært gravid i 9 mnd snart, så lenge siden jeg har hatt mensen, men til gjengjeld har jeg brukt truseinnlegg i disse månedene, HVER dag, og det er mye søppel. Kan ikke se noe annet enn fordel med tøytruseinnlegg ift papir/plast ettersom de antakelig puster bedre, og det er ikke mer urenslig å legge i vask enn vanlige truser med samme utflod.. Nå har jeg uansett pleid å bruke truseinnlegg i kombinasjon med tamponger, siden jeg ofte synes de lekker litt. Nå sier de at det er veldig(litt vel) mye kontakt med egen kropp med denne menskoppen. Men etter å ha født snart to barn så tror jeg nok det skal gå greit, så lenge jeg slipper å vaske den på offentlige toalett.

5. Såpe
Dette hadde jeg ikke tenkt så mye på. Men jeg har langt stort hår, og bruker ganske mye shampoo og balsam per hårvask. Det er mye tjukk og god plast rundt hver eneste flaske.. Jeg har atopisk hud, så dusjsåpe bruker jeg ikke, kun vann, men likevel. Man kan faktisk kjøpe egne såpestykker med shampoo og balsam, kvaliteten må jeg teste. Men fordelen med å kjøpe såpestykker er at disse selges uten emballasje. Nå er såpestykker ikke like hygienisk som flytende såpe, derfor tenker jeg at dette er greit for bruk i vår private dusj og til bruk i håret. Mens håndvasken etter dobesøk eller før matlaging på kjøkkenet fortsatt bør foregå med flytende såpe fra pumpeflaske.
Jeg bruker kun flytende vaskemiddel i tøyvask, noe som jo gir en del emballasje. Pulver skal være bedre, selv om jeg irriterer meg over søl og skitten såpeskuff. Såpenøtter høres jo spennende ut, men kjenner litt at jeg har det ikke i meg å være så alternativ når resultatet ikke blir like bra.

6. Sugerør
Mange snakker om gjenbrukbare sugerør om dagen. I en bar kan jeg jo forstå det. Hjemme har vi ikke et veldig stort forbruk av sugerør, selv om det hender jeg lager meg en smoothie og da synes jeg det er best med sugerør. Likevel, sugerør i metall og glass frister ikke særlig, spesielt ikke til 100 kr stykket. Jeg kan vurdere å kjøpe en sugerørkost til 25,- for evt gjenbruk av plastsugerør, den er sikkert kjekk til andre ting også.

7. Tannbørste
Her må jeg innrømme at jeg er litt for flink ift til hygiene, ikke så mye ift miljø. Jeg kjøper nok ny tannbørste til alle familiemedlemmer annenhver måned, to til hver siden vi har to bad. Nå så jeg faktisk tannbørste i tre på rema1000, men det er jo ikke spesielt miljøvennlig å bytte ut denne annenhver måned heller. Det jeg tenkte å prøve var å se om plasttannbørstene tåler koking, evt oppvaskmaskin, slik at jeg ikke driver slik bruk og kast, men likevel tar vare på hygienen. Problemet med bøyd bust vil nok likevel være der.

8. Dobørste
Her har jeg samme forhold som til tannkost. Men jeg kan ikke se for meg hvordan man skal kunne vaske/sterilisere en dobørste. En mulighet er kanskje å vaske den i en utebøtte i klor eller lignende også helle over kokende vann etterpå.

Det finnes jo tonnevis med annen emballasje som det virker umulig å kvitte seg med, alt fra tannkrem- hudkrem og kontaktlinseemballasje, til rengjøringsmidler og forøvrig det meste annet man kjøper. Man kan bli overveldet av mindre. Men man får bare velge seg ut det som kan virke overkommelig, og håpe at de kollektive løsningene kommer etterhvert.