Det går en bølge over landet og verden, om reduksjon av plastemballasje. Og jeg har latt meg rive med. Mest sannsynlig fordi jeg har litt god tid her hvor jeg går å venter på nedkomsten av vårt andre barn. Men også fordi jeg er opptatt av god ressursbruk, og bekymret for den økende mengden plast og mikroplast i verden. Og det er helt utrolig hvor vanskelig livet skal være for den som forsøker å leve et normalt liv uten å bidra til denne voldsomme plast- og emballasjeproduksjonen.
Først må jeg si at jeg i utgangspunktet har tillit til avfallssystemene vi har i Norge. I vår kommune, Ås, har vi nylig begynt med sortering av matavfall i grønne poser. Restavfall og plast går i samme dunk, men sorteres maskinelt, noe som er veldig praktisk for oss forbrukere og antakelig totalt sett mer lønnsomt. Det er vanskelig å vite hvilken plast som er resirkulerbar, da plasten i utgangspunktet kommer i mange ulike kvaliteter som uansett må sorteres senere. Det virker meningsløst at hver og en skal stå å vaske plasten før den kastes, når dette kan gjøres mer effektivt av store maskiner og antakelig med mindre ressursbruk. I tillegg viser det seg at når matavfall, papp, plast og glass og metall er skilt ut så er det ikke mye som hører hjemme i restavfallsdunken.
Mye plast ender likevel utenfor avfallshåndteringen. Men personlig kunne det aldri, ALDRI, falle meg inn og ikke ta med meg søpla mi når jeg f.eks er ute i naturen, eller i byen for den skyld. Og selv om Ås kommune har gjort det unødvendig vanskelig med resirkulering av glass og metall(vi må samle opp, oppbevare, og kjøre til en miljøstasjon for å kaste), så er jeg tro mot systemet og gjør det likevel.
Jeg tenker likevel at selv om vi kan resirkulere en del av plasten inntil 7 ganger, så er jo dette en prosess som krever enormt med ressurser og også har sine utslipp. Det er jo ikke sikkert at det er så mye bedre enn forbrenning heller, forutsatt at forbrenningsanleggene våre klarer å være tilnærmet utslippsfrie. Det samme gjelder forøvrig papp og papir.
Sånn sett virker det på meg som om sortering av matavfall, glass og metall kanskje er det som gir størst miljø- og ressursgevinst. Matavfall gir både biodrivstoff og god kompostjord til landbruket og hageeiere. Aluminiumsboksene våre er nok ressurskrevende og gjenvinne, men dette er et materiale vi har begrenset av og som det derfor lønner seg å gjenbruke. Når det er sagt så synes jeg det er trist at det i stadig større omfang selges porsjonspakket fisk i aluminiumsform. Den lukter fryktelig etter bruk, og når vi da må sitte å oppbevare glass og metall så havner denne derfor oftere i restavfallet heller enn at vi forsøker å vaske den luktfri. Forsøker derfor å unngå disse pakkene.
Her er noen tiltak jeg selv vurderer/har vurdert for å redusere 'avfallsproduksjonen':
1. Plastposer
Plastposer fra butikken er virkelig ikke verste sort av forurensning, ingen av våre poser havner i naturen. Vi bruker dem i avfallshåndteringen, og jeg kjenner på at å skulle bruke tøyhandlenett, for så å kjøpe en rull med avfallsposer til søpla, det gidder jeg ikke. Men, det underlige er at hos oss får vi ingen opphopning av plastposer. Selv om matsøpla sorteres ut i egne grønne poser, så er det balanse mellom antall poser som kommer inn med varer fra butikken, og antall poser som går ut fulle med søppel. Og akkurat det synes jeg er illevarslende. Det er en klar indikasjon på at den virkelige utfordringen ligger i å redusere all den unødvendige emballasjebruken. Derfor tenker jeg at det bør være et mål å redusere antallet bæreposer jeg tar med meg fra butikken, ved bruk at handlenett, uten at jeg går tom for poser til avfallet. Og dette gjelder kun dagligvareposene, for alle andre poser jeg kjøper i f.eks klesbutikker, apotek m.m. går allerede rett i søpla hos meg fordi de ikke passer i avfallsbøttene. Så disse posene må jeg bare slutte å bruke i sin helhet.
2. Gasposer til frukt og grønt
Her har jeg gjort en god del research. Dette er plast jeg har hatt dårlig samvittighet for en god stund, for disse går rett i søpla med det samme jeg kommer inn døra. De egner seg heller ikke til oppbevaring av mat senere, fordi de ikke er tette. Men det viser seg at de er vanskelige å erstatte. Man kan kjøpe bomullsnett, eller andre fancy mer holdbare løsninger. Men det er tre ulemper med disse. Det ene er vekten, jeg gidder ikke betale konsekvent mer for all løsvektmat fordi mine poser er tyngre, gasposen veier kun 2 gram. Det andre er at de stort sett ikke er transparente, da blir jeg ho vanskelige i kassa. Det tredje er at de selvsagt er rådyre, noe jeg kunne akseptert fordi jeg liker fine ting, men sammen med de to andre aspektene, så nei. Jeg har derfor kommet til at det beste alternativet for meg er å gjenbruke gasposene fra butikken, putte de inn i en liten lekker tøypose i veska og se hvor lenge de holder. Etter å ha prøvd dette ut en stund har det endt med at jeg ikke bruker emballasje rundt uemballert frukt og grønt i det hele tatt, det er slett ikke nødvendig. For å være litt effektiv i kassa passer jeg bare på å samle samme type frukt på kassabåndet, og ikke en kassaansatt har sett surt på meg.
3. Ferdig emballert frukt og grønt
Dette irriterer meg noe voldsomt, og jeg har bestemt meg for å bruke min lille forbrukermakt og stå imot. Selv om dette mest går utover meg selv. Jeg synes nemlig den emballerte maten generelt er av høyere kvalitet enn løsvekten. Om det er fordi maten holder bedre, eller fordi de ikke gidder å kaste bort dyr emballasje på de dårligste kvalitetene vet jeg ikke. Men jeg liker ferdigvaska poteter med tynt skall. Og de gode tomatene som har kommet i butikkene de siste par åra er utelukkende pakka i plast, mens løsvekttomatene ligger der bleke og smakløse ved siden av. I tillegg så finnes det ikke agurk og paprika som ikke ligger i kondomdrakt i de store butikkkjedene, så de er det bare å si farvel med. Menmen, jeg dyrker tomat, paprika og agurk hjemme selv på sommern. Og hvis jeg uansett må vaske potetene selv, kan jeg kanskje likevel dyrke disse selv også, da det er hovedgrunnen til at jeg ikke gidder å dyrke rotgrønnsaker.. Så kan man håpe på bedre tider i butikkene etterhvert. Det er et poeng at en del grønnsaker holder seg bedre i plastemballasje, f. eks gulrot. Men det må da være bedre å ha denne emballasjen hjemme, slik at den kan brukes flere ganger. Enn å kjøpe en ny pakke emballasje for hver bunt med gulrøtter. Akkurat hva som egner seg best er jeg usikker på, helt tett tupperware, eller gjenbruk av en brødplastpose. Ulempen med disse plastposene er jo at de ikke kan vaskes, slik at det er begrenset hvor mange ganger man kan gjenbruke disse ift matsikkerhet. Voksark i kombinasjon med bomullsposer kan være et alternativ, men disse varer heller ikke evig(ett år ifølge produsent), dessuten er de rådyre i innkjøp. Bomullspose med bærepose utenpå kan og være et alternativ. Mat skal ikke oppbevares direkte i bæreposer, men om man har bomullspose inni, nærmest matvaren, skal det være greit. Det nytter ikke engang å begynne å tenke på emballasjen på andre matvaregrupper, det finnes jo ikke andre alternativer om man da ikke skal kutte matvarene helt. Og det skal jo også leveres miljøvennlig fra produsent til utsalgssted, så noe form for emballasje må alle varer ha.
Det jeg ikke kan fatte å begripe er at argumentasjonen for å fortsette å emballere frukt og grønt som ikke tåler å ligge uemballert er så lite løsningsorientert. Hvorfor skal dette absolutt være engangsemballasje? Løsningen burde jo heller være at produsent og butikk emballerer i større kvanta med emballasje som kan brukes mange ganger. Så kan vi som forbrukere plukke akkurat det kvantumet vi trenger, ta det med oss hjem i en bærepose og pakke det inn i nødvendig emballasje hjemme, som også kan brukes mange ganger og vaskes i oppvaskmaskin.
3. Engangskopp
Jeg elsker dobbel cortado, og drikker nok noen kopper i uka, av engangsbeger. Jeg synes til og med det smaker bedre i engangskopp. Men jeg må begynne å ta med likevel, har jo flere statoilkopper i skapet..
4. Menskopp og tøytruseinnlegg
Dette er jeg overraskende positiv til, særlig siden mange mener dette faktisk har bedre brukeropplevelse enn vanlige bind og tamponger, etter en del øving og fikling. Jeg har lagt inn bestilling, og bestiller da også noen tøytruseinnlegg samtidig. Nå har jo jeg vært gravid i 9 mnd snart, så lenge siden jeg har hatt mensen, men til gjengjeld har jeg brukt truseinnlegg i disse månedene, HVER dag, og det er mye søppel. Kan ikke se noe annet enn fordel med tøytruseinnlegg ift papir/plast ettersom de antakelig puster bedre, og det er ikke mer urenslig å legge i vask enn vanlige truser med samme utflod.. Nå har jeg uansett pleid å bruke truseinnlegg i kombinasjon med tamponger, siden jeg ofte synes de lekker litt. Nå sier de at det er veldig(litt vel) mye kontakt med egen kropp med denne menskoppen. Men etter å ha født snart to barn så tror jeg nok det skal gå greit, så lenge jeg slipper å vaske den på offentlige toalett.
5. Såpe
Dette hadde jeg ikke tenkt så mye på. Men jeg har langt stort hår, og bruker ganske mye shampoo og balsam per hårvask. Det er mye tjukk og god plast rundt hver eneste flaske.. Jeg har atopisk hud, så dusjsåpe bruker jeg ikke, kun vann, men likevel. Man kan faktisk kjøpe egne såpestykker med shampoo og balsam, kvaliteten må jeg teste. Men fordelen med å kjøpe såpestykker er at disse selges uten emballasje. Nå er såpestykker ikke like hygienisk som flytende såpe, derfor tenker jeg at dette er greit for bruk i vår private dusj og til bruk i håret. Mens håndvasken etter dobesøk eller før matlaging på kjøkkenet fortsatt bør foregå med flytende såpe fra pumpeflaske.
Jeg bruker kun flytende vaskemiddel i tøyvask, noe som jo gir en del emballasje. Pulver skal være bedre, selv om jeg irriterer meg over søl og skitten såpeskuff. Såpenøtter høres jo spennende ut, men kjenner litt at jeg har det ikke i meg å være så alternativ når resultatet ikke blir like bra.
6. Sugerør
Mange snakker om gjenbrukbare sugerør om dagen. I en bar kan jeg jo forstå det. Hjemme har vi ikke et veldig stort forbruk av sugerør, selv om det hender jeg lager meg en smoothie og da synes jeg det er best med sugerør. Likevel, sugerør i metall og glass frister ikke særlig, spesielt ikke til 100 kr stykket. Jeg kan vurdere å kjøpe en sugerørkost til 25,- for evt gjenbruk av plastsugerør, den er sikkert kjekk til andre ting også.
7. Tannbørste
Her må jeg innrømme at jeg er litt for flink ift til hygiene, ikke så mye ift miljø. Jeg kjøper nok ny tannbørste til alle familiemedlemmer annenhver måned, to til hver siden vi har to bad. Nå så jeg faktisk tannbørste i tre på rema1000, men det er jo ikke spesielt miljøvennlig å bytte ut denne annenhver måned heller. Det jeg tenkte å prøve var å se om plasttannbørstene tåler koking, evt oppvaskmaskin, slik at jeg ikke driver slik bruk og kast, men likevel tar vare på hygienen. Problemet med bøyd bust vil nok likevel være der.
8. Dobørste
Her har jeg samme forhold som til tannkost. Men jeg kan ikke se for meg hvordan man skal kunne vaske/sterilisere en dobørste. En mulighet er kanskje å vaske den i en utebøtte i klor eller lignende også helle over kokende vann etterpå.
Det finnes jo tonnevis med annen emballasje som det virker umulig å kvitte seg med, alt fra tannkrem- hudkrem og kontaktlinseemballasje, til rengjøringsmidler og forøvrig det meste annet man kjøper. Man kan bli overveldet av mindre. Men man får bare velge seg ut det som kan virke overkommelig, og håpe at de kollektive løsningene kommer etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar